14. SETT:
Soft Ffog med ny plate!
Soft Ffog er prosjektet til gitarist Tom Hasslan. Han skriver all musikken og spiller en helt sentral rolle både som solist og i bandets generelle uttrykk.
Betegnelser som progrock og jazzrock dukker gjerne opp når man skal beskrive musikken til Soft Ffog. Musikerne i Soft Ffog legger ikke skjul på at de er inspirert av band som Focus og Camel. Dette understrekes av at plata heter nettopp Focus, og at to låter heter Focus og Camel .
Vi kan jo også merke oss at en av låtene på plata heter Oh Jimi. De går altså tilbake til 1970-tallet (og kanskje 6o-tallet) for å finne inspirasjon, men det er ikke på noen måte noe alderdommelig over musikken til Soft Ffog! Det er jo typisk for dyktige musikere at den inspirasjonen de henter fra tiår tilbake, filtreres gjennom de samme tiår, og tar med seg impulser underveis og ny og frisk musikk oppstår når musikerne kommer sammen.
en musikalsk utladning som får rockefolket til å juble og jazzfolket til å hoie av lutter glede
Sammen med sin musikerfelle fra Krokofant, trommis Axel Skalstad, bassisten Trond Frønes (Red Kite) og tangentmester Vegard Lien Bjerkan (WIZRD) sørger Tom Hasslan for en musikalsk utladning som får rockefolket til å juble og jazzfolket til å hoie av lutter glede. Ofte dundrer musikken framover, men noen ganger sniker den seg på lette føtter.
en musikk som både syder av rockens energi og overskudd og av jazzens improvisatoriske frihet og temperament.
Jazzskribenten Audun Vinger har selvfølgelig helt rett når han hevder at «Axel Skalstad er en av landet råeste trommiser». Som bandleder bevilger Tom Hasslan seg noen heftige, ville og lange gitarsoloer. Det har ingen noe imot! Trond Frønes og Vegard Lien Bjerkan bidrar selvfølgelig til å holde gryta sydende og til at den musikalske helheten er så vanvittig bra. Bjerkan bidrar også med overbevisende solospill. Musikerne i Soft Ffog skaper en musikk som både syder av rockens energi og overskudd og av jazzens improvisatoriske frihet og temperament.
Bandets første plate kom i 2022. Den er aldeles glimrende, men det virker som Soft Ffog har tatt noen skritt videre med plate nummer to. For det første er låtene flotte, og musikken er mer helstøpt og konsentrert – og på en underlig måte mer ‘harmonisk’. (Selvfølgelig en håpløs beskrivelse, men likevel…) .
Tom Hasslan er tydeligvis nøye på hvordan plateomslaget ser ut. Her får vi et praktfullt kunstverk av Tor Einar Evju som viser Den flyvende hollenders evige ferd i lufta over klodens mange hav. Når dertil sjølve plata er pressa i blå vinyl, er alt bra.
.
