Trommeslageren Dag Magnus Narvesen holder til i Berlin, og derfor er han nok ikke så kjent her hjemme som hans musikerkvaliteter skulle tilsi. Han spiller i band der så markante elitemusikere som Alexander von Schlippenbach, Fredrik Ljungkvist og Axel Dörner er involvert. Men bostedet hindrer han ikke i å ha nærkontakt med det norske jazzmiljøet. Et viktig resultat av denne kontakten er oktetten DAMANA. Dette bandet spilte hos Jazz Evidence høsten 2014, og den konserten var så overbevisende bra at når muligheten til å få dem tilbake dukka opp, var det ingen tvil. I mellomtida har bandet kommet med sin første cd – innspilt like etter forrige konsert på Kongsberg. Den har helt fortjent fått en strålende mottakelse. Bandet imponerer ved sin friskhet, sitt temperament, flotte arrangement og glimrende solospill. Uttrykket er ‘moderne’, men har tydelig fotfeste i jazztradisjonen, kanskje særlig i 60-tallsjazzen. Enkelte ganger syns vi å ane skyggen til Charles Mingus bak gardina, og det er utelukkende ment positivt. Etter en konsert på Nasjonal Jazzscene – Victoria våren 2016 utbrøyt Johan Hauknes på nettstedet salt peanuts* at det er «et musikalsk mirakulum vi blir servert. Grunnen er like enkel som den er åpenbar. Sett sammen et band av de beste (relativt) unge norske musikerne med Narvesens friske og freidige tema – tema som har klare tilknytningspunkter til jazzmusikken på 1960-tallet. La kollektivet utvikle arrangementene – som i utgangspunktet er enkle og lettfattelige. (…) Strålende soli hele veien. (…) Det er så flott, atte!». Og han avslutter anmeldelsen slik: «Det er bare en beskjed som etter dette er mulig å gi til jazzklubber over hele Norden: Om musikalsk verdi og glede betyr noe for dere – så sørg for å rydde plass i programmet til DaMaNa!» Det har vi altså gjort, Johan, så da har du muligheten – sammen med en drøss andre mennesker – å oppleve dette bandet enda en gang!