Ketil Bjørnstad inntar en helt spesiell posisjon i norsk kulturliv, for det er ikke mange som er enere i to så forskjellige kunstarter som skjønnlitteratur og musikk. Han er utdanna klassisk pianist og debuterte allerede som sekstenåring med Oslofilharmonien og Bela Bartoks pianokonsert nr. 3. men møtet med Miles Davis-plata «In a Silent Way» bidro sterkt til at han styrte sin musikk i retning av jazz og rock. Som andre sentrale musikere har også han blitt knytta til det prestisjetunge ECM-selskapet. Her har han etter hvert utgitt mange CDer, der han samspiller med den absolutte musikereliten: Marilyn Mazur, Terje Rypdal, Arild Andersen, Kristin Asbjørnsen, Eivind Aarset, Ole Paus, Lill Lindfors, Anneli Drecker, Svante Henryson og mange, mange flere. Bjørnstad er ikke primært den heftige, swingende musiker, snarere framstår han som den lyriske melodiker, der musikken flyter og bølger framover. Det er følgelig ganske typisk at han har utgitt plater med titler som «Floating», «Water Stories», «The Sea», «The River» og Seafarer’s Song». Musikken hans er ofte usedvanlig vakker, og flere av hans komposisjoner har blitt norsk felleseie, som f.eks. den nydelige «Sommernatt ved fjorden».

Ketil Bjørnstad har spilt på Kongsberg mange ganger, for det meste på Kongsberg Jazzfestival. Men han har også besøkt Jazz Evidence. Det er noen år siden, så det er med både glede og stolthet vi igjen kan presentere ham på Energimølla. Som oftest er Bjørnstad å høre i store lokaler; nå får vi en sjelden anledning til å høre ham i en intim setting i et lokale med særpreg og atmosfære der det blir en helt annen nærhet mellom utøver og publikum enn i store – og kanskje upersonlige – kulturhus.