10. SETT:

På streiftog i platehylla

Med dagens tekst introduserer jeg et nytt, fast innslag i «Tors hjørne», nemlig omtale av plater. Under vignetten «På streiftog i platehylla» kommer jeg både til å skrive om nye plater og om tidligere utgivelser.

Aller først vil jeg sterkt anbefale den helt ferske plata til Kjetil Mulelid Trio: «And Now». Den bekrefter det inntrykket vi fikk på konserten på Energimølla for noen dager siden at denne trioen er helt i toppsjiktet. Vi som var på konserten, ble helt overvelda av den kraftfulle, og særdeles uttrykksfulle musikken. Den kom som bølger innover oss og var både varmt poetisk og pågående ekspressiv, og innimellom kunne vi fornemme en viss melankoli og streif av norsk tradisjonsmusikk.  Og mye mer… Kjøp plata!

Men det var egentlig ei helt annen plate jeg hadde tenkt å skrive om, en av jazzens virkelige klassikere:  Charles Mingus’»Mingus Ah Uhm». Da må vi noen år tilbake i tida, til 1959.

1959 er jo et helt spesielt år i jazzplatesammenheng

1959 er jo et helt spesielt år i jazzplatesammenheng. I tillegg til Mingus’ mesterverk  kom både Miles Davis’ ”Kind of Blue”, John Coltranes ”Giant Steps”, Dave Brubecks ”Time Out” og Ornette Colemans “The Shape of Jazz to Come” dette året! Dette er plater som har den samme posisjon i jazzen som Shakespeare og Ibsen har i litteraturen.

Dette er plater som har den samme posisjon i jazzen som Shakespeare og Ibsen har i litteraturen

På Mingus Ah Um” møter vi den intenst hardswingende Mingus der den ekstatiske kirkemusikkens påvirkning er tydelig i ”Better Get It In Your Soul”. Her er det en kraft og en lidenskapelig vitalitet som hos få andre. Men vi møter også den Mingus som hyller saksofonisten Lester Young med den sviende vakre balladen ”Goodbye Pork Pie Hat», og vi møter den politisk engasjerte Mingus med sin ”nidvise” om Orval Faubus, den berykta guvernøren i Arkansas : ”Fables Of Faubus”. På denne plata har Mingus med seg noen av sine nærmeste medarbeidere gjennom flere år: Trombonisten Jimmy Knepper, saksofonisten Booker Ervin og – ikke minst! – trommeslager Dannie Richmond.

Charles Mingus lagde flere fine plater i 1959. Prøv ”Blues and Roots” f. eks.! Det spørs om ikke dette var Mingus’ sterkeste periode, fra 1959 og noen få år framover – til og  med Europaturneen i april 1964  – med Eric Dolphy om bord!

«Mingus Ah Uhm» fins i dag både på vinyl og som cd.

.

.

.