23. SETT:

PÅ STREIFTOG I PLATEHYLLA:

Bernt Rosengren: Notes From Underground (1973)

Jeg var 15 år da jeg kjøpte mitt første eksemplar av det svenske jazzmagasinet Orkesterjournalen, og det var nok starten på min store interesse for svensk jazz. Mange jazzinteresserte kjenner jo til musikere som Lars Gullin, Monica Zetterlund, Jan Johansson, Bobo Stenson, Fredrik Ljungkvist og Jonas Kullhammar. Og det er så mange flere; det har alltid vært mange gode jazzmusikere og en solid underskau i det svenske jazzlandskapet. Men den musikeren vi skal konsentrere oss om her, tilhørte ikke på noe vis underskauen, men var en helt sentral musiker gjennom flere tiår.

Saksofonisten, fløytisten, komponisten, arrangøren og bandlederen Bernt Rosengren ble født på sjølveste julaften 1937 og døde 15. mai 2023. Hans sentrale posisjon og at han var så enormt respektert, fikk et spesielt hørbart uttrykk i en minnekonsert (eller kanskje snarere en hyllestkonsert!) på jazzklubben Fasching i Stockholm den 17. september samme år.  Der deltok hele åtte band!

Saksofonisten Jonas Kullhammar satte nok ord på det mange følte:

En så lang karriere gjennomgikk naturlig nok forskjellige faser. Allerede før han var 20 år markerte Bernt Rosengren seg med et robust og swingende spill med impulser fra Sonny Rollins og Charlie Parker i 1950-tallets bop og post-bop-stil. Han ble tidlig anerkjent som en svært lovende musiker, og i 1958 inviterte talentspeiderne fra The Newport Jazz Festival – George Wein og Marshall Allen – han til å bli med i The International Youth Jazzband.  Utover på 60-tallet spilte han mye i Polen, og i 1961 spilte han inn filmmusikken til Roman Polanskis debutfilm «Kniven i vannet»  – sammen med Krysztof Komedas trio. Videre skulle han bli sterkt inspirert av Ornette Coleman og 60-tallsjazzen. Mot slutten av 1960-tallet samarbeida han mye med trompetisten Don Cherry, og de lagde mye original musikk. Dette samarbeidet kan høres på flere plater, f.eks.  Eternal Rhythm (1969).

Han spilte en periode med tyrkiske musikere – som kom med sin tyrkiske ballast, musikere som Maffy Falay (trompet) og Okay Temiz (trommer). (Plateeksempel: Maffy Falay Sevda- Jazz i Sverige ’72).  Mot slutten av 1970-tallet etablerte han sitt storband. (Plate:  Bernt Rosengren Big Band Band with Horace Parlan and Doug Raney, 1980). Utover på 1980-tallet spilte han mye i Danmark, og han hadde en kvintett sammen med den amerikanske, københavnbosatte, gitaristen Doug Raney. Dette bandet lagde flere plater. Særlig Cuttin’ Loose (1979) anbefales.

Bernt Rosengren spilte ikke mye i Norge, men han spilte både i Bergen og Oslo. Han var på Moldejazz noen ganger, og han spilte også i bandet til Thorgeir Stubø. Kan høres på Thorgeir Stubø: Live at Jazz Alive (1984).   

 Interessen for Ornette Coleman-inspirert frijazz ebba ut mot slutten av 1970-tallet, og han spilte resten av sitt liv i en bop-inspirert stil. Han spilte inn mange plater med forskjellige musikere, men de siste åra hadde han en fast kvartett med pianisten Stefan Gustafson, bassisten Hans Backenroth og trommis Bengt Stark. De ga ut mange fine plater.

Bernt Rosengren gjorde veldig mange plateinnspillinger, og det er selvfølgelig fristende å gjøre en systematisk gjennomgang av dem, men det ville blitt veldig omfattende, så derfor har jeg valgt å dvele ved dobbeltalbumet Notes from Underground fra 1973.

Den unge Bernt Rosengren ble fort et midtpunkt i en krets av musikere. Og de var særdeles spillesugne! Overalt hvor det bød seg anledning, spilte de. Det var smått med betalte jobber, men de fant fram til et utall av kjellerklubben, og dem var det mange av i Gamla Stan. Etter hvert fikk de seg et øvingslokale, og der kunne de spille sammen i timevis. Etter hvert fikk Bernt Rosengren en fast kvartett. Der spilte Tommy Koverhult (sax, fløyte), Torbjørn Hultcrantz (bass) og Leif Wennerström (trommer). De ga ut to fantastiske plater: Live in Stockholm vol 1 (1975) og Live in Stockholm vol 2 (1976. Med Bobo Stenson som gjest!). Denne kvartetten utgjør kjernen av musikere på Notes from Underground. På flere spor kommer det til flere musikere Bernt Rosengren hadde samarbeid med. Både de før nevnte tyrkiske musikerne og kjente musikere som Bobo Stenson (piano), Bertil Strandberg (trombone) og Gunnar Bergsten (sax), er blant de musikerne vi hører på plata. Den er på mange måter en kulminering og oppsummering av Rosengrens «frijazzperiode». Kvartetten får utfolde seg i flere låter, og det gjør de med en uimotståelig energi og et temperament få gjør etter. Ikke bare Rosengren, men også Tommy Koverhult leverer et saksofonspill av en annen verden! Varmen og energien er i høyeste grad til stede i komposisjonene med den større besetningen også. Til tider minner de om de større ensemblene til Pharoah Sanders. Når perkusjonistene Bengt Berger og Okay Temiz slutter seg til bandet, løfter rytmeseksjonen seg til det fullstendig koker!

Spor én på side A er et tema fra Rachmaninovs pianokonsert nr. 2, arrangert av Bernt Rosengren. Det er en vakker og mektig presentasjon av dette temaet, men vi bør kanskje heller skrive var, for i 1976 ble plata trukket tilbake fordi Rachmaninovs arvinger ikke tillot at de svenske musikerne spilte inn denne musikken. Så da plata ble gjenutgitt på CD noen år seinere, var Rachmaninov-temaet borte.

Notes from Underground fikk strålende kritikker. Her fra Lars Westins anmeldelse i Orkesterjournalen:

«Resultatet är strålande – det här är för mig en av de allra bästa  jazzskivor som någonsin spelats in i Sverige eller varsomhelst. Här finns spontanitet, värme, och glädje i musiken. Här är et omväxlande, spännande material at lyssna til».

Bernt Rosengren fikk den prestisjetunge Gyllene Skivan –prisen for Notes from Underground. I løpet av sin karriere fikk han den prisen hele fem ganger!

Notes from Underground er nok vanskelig å få fatt i nå, men vi kan jo håpe på at den kan bli gjenutgitt. Den som er villig til å betale noen kroner (ganske mange!), kan nok finne den på bruktmarkedet, f.eks, hos Discogs. CD-utgaven er  billigere, men da mister man Rachmaninov.

For noen få uker siden kom boka «ETT JAZZLIV. Om saxofonisten Bernt Rosengren». Den er skrevet av Stefan Wistrand og er utgitt på Eieby Förlag i Göteborg. Anbefales!!

Dette forlaget har spesialisert seg på musikkbøker, og sjøl har jeg hatt stor glede av ei bok om saksofonisten Lars Gullin.

.