«TORS HJØRNE» 1. SETT: Spillestedet vårt
Da Energimølla fylte 20 år i 2022, skreiv brukerne av stedet noen tekster om sitt forhold til Energimølla i et lite hefte. Her kommer den teksten jeg skreiv:
JAZZMILJØET PÅ KONGSBERG OG ENERGIMØLLA.
Jazzklubben Jazz Evidence er en av landets eldste jazzklubber, med sammenhengende aktivitet i over 60 år. Den 29. oktober 1961 ble Jazz Evidence stifta på en hybel i Bergsbakken på Kongsberg av en kameratgjeng. Ferden fra Bergsbakken til Energimølla har vært en både brokete og fargerik ferd – prega av både oppturer og nedturer. De unge stifterne ville at klubben skulle være «seriøs», og ofte måtte et lite jazzinteressert publikum overhøre et foredrag før de kunne slippe seg løs på dansegolvet. For klubben arrangerte dansekvelder, som oftest for å unngå økonomiske problemer. I dag framstår Jazz Evidence som en rein konsertarrangør. Til og med på Jazzkaféene er publikum stille og lyttende.
Klubben har holdt hus i mange forskjellige lokaler fra sin spede begynnelse i Bergsbakken. Første arrangement var på Bykroa, kl. 19.30 den 15. november 1961. På programmet stod jazzkåseri av Per Ottersen. Bykroa på Gyldenløve hotell var i mange år klubbens faste tilholdssted, men mange husker også med glede konserter på Odd Fellow. De siste åra før klubben flytta til Energimølla, holdt klubben til på Bykroa. Sjøl om Bykroa var et bra spillested, hadde det sine mangler, og overgangen til Energimølla var et stort skritt i riktig retning for Jazz Evidence.
Det har nesten alltid vært tette band mellom Jazz Evidence og Kongsberg Jazzfestival. Festivalen ble arrangert av Jazz Evidence helt til Kongsberg Jazzfestival ble organisert som stiftelse. Festivalen i 1975 var den første festivalen uten klubben som arrangør.
Kongsberg jazzfestival har brukt en rekke forskjellige lokaler, men den nå nedlagte Kongsberg Kino var i en årrekke festivalens musikalske sentrum. Etter hvert som festivalen vokste, fikk den også behov for flere spillesteder, og den har presentert musikk på de forskjelligste steder, som Kongens Gruve, Byorkestrets Hus, Odd Fellow, Naufgården, Galleri Åkern, Smeltehytta, Howlidgården, Kongsberghallen, Kirketorget og flere av byens restauranter. Til og med den gamle kornsiloen på Sildetomta ble åsted for en konsert – som var svært minneverdig for de som var der! Men behovet for et spillested som kunne huse konserter nærmest døgnet rundt og hvor de forskjelligste stilarter kunne passe inn – og som lå sentralt og hadde «personlighet», vokste fram.
Og det var først og fremst jazzmiljøet i Kongsberg – med festivalsjefen Tore Flesjø i spissen – som var den drivende kraft for å få omgjort det gamle fabrikkbygget i Møllebakken til et moderne konsertlokale. De fikk god støtte fra enkelte lokalpolitikere. Energimølla ble formelt åpna som konsert – og kulturhus i oktober 2002, men jazzfestivalen tok det i bruk allerede på årets festival i juli. Den siste finpussen mangla kanskje, men festivalen gjennomførte hele ti arrangement der i løpet fire festivaldager. Tilbudet spente fra barnekonserter via improvisert dans til Peter Brötzmanns hemningsløse tentett.
Siden har Energimølla nærmest vært hjerte og nav i Kongsberg Jazzfestival. Hvert år blir det arrangert ca. ti konserter der, og mange av jazzens store stjerner har spilt der, som Barry Guy, John Scofield og Kenny Garrett. Men viktigere er det at så mye musikalsk «underskog» har sluppet til der; og alle – kjente og ukjente, unge og eldre – finner seg til rette og trivs i en sammenheng som både er seriøs og uformell. Den som blar igjennom gamle festivalprogram, vil gjenoppleve mengder av musikalske høydepunkter. Noen vil feste seg ved Alexander von Schlippenbachs Globe Unity Orchestra med to trommesett, flygel og en haug med musikere på den relativt vesle scenen. (Hvordan i all verden fikk de plass?) Andre husker det finurlige bandet Tys Tys fra København, Atomics mange konserter, de mange besøk av de svenske vennene Mats Gustafsson og Jonas Kullhammar, og ekstra mange vil smile nostalgisk ved tanken på konserten «Two bands and a Legend». De to banda var rockebandet Cato Salsa Experience og frijazztrioen The Thing, og legenden var ingen ringere enn Joe McPhee. Noen (mange!) blir fuktige i øyekroken når de tenker på konserten med Jon Christensen, Bobo Stenson og Fredrik Ljungkvist i 2018 og tenker med vemod på at det var en av Jons aller siste konserter. Festivalen har god nytte av et spillested som er så fleksibelt. Man kan sette fram stoler til et fåtallig publikum på såkalt «smale» konserter, og man kan slippe inn 3-400 stående publikummere til mer livlige nattkonserter.
Jazz Evidence forlot Bykroa og arrangerte sin første konsert på Energimølla fredag 6. september med bandet Shining. Den gang var Shining en akustisk kvartett med blant andre Kongsbergs Morten Qvenild på piano. Allerede samme høsten kunne publikum høre både Krøyt med Kristin Asbjørnsen, Gåte, Farmers Market, Petter Wettre og flere til. Kravet til kvalitet var tydelig, og programmeringa videre har vist at det kravet står ved lag. Jazz Evidence har presentert omtrent det som kan krype og gå av norske jazzmusikere i løpet av disse tjue åra. Mange stilarter har vært representert, også de smaleste. Noen musikere har vært her mange ganger. Her må en nevne bassisten Arild Andersen. Han trivs godt på Møllascenen, og publikum trivs med han. En gang han kom til Energimølla, utbrøyt han: «Dette er jo akkurat som å komme hjem!». For øvrig er det noen band og musikere som har vært innom flere ganger og som vi – både arrangører og publikum – setter spesielt stor pris på, band som Atomic, Friends & Neigbors, Cortex, Waldemar 4, Mathias Eick, Helge Lien, Live Maria Roggen, Tine Asmundsen, Susanna Wallumrød, Krokofant og mange flere. Men også utenlandske musikere har spilt hos Jazz Evidence i disse åra. Fra Sverige og Danmark kom Esbjørn Svensson, Jonas Kullhammar, Mats Gustafsson, Bobo Stenson, Marilyn Mazur, Sinne Eeg, Carsten Dahl, Stefan Pasborg, Marie Bergmann – for å nevne noen. Mange vil huske med glede besøk av Joe McPhee, Peter Brötzmann, Michiyo Yagi, The Ex, Ken Vandermark – og flere til.
Energimølla er et hus med personlighet! Her er det atmosfære, sjarm og intimitet – og en sjelden nærhet mellom musikere og publikum. Musikerne trivs veldig godt her, og de setter tydeligvis pris på et konsertsted som ikke er som alle andre steder. «Det er så fint å komme hit til Energimølla», sa Hilde Louise Asbjørnsen fra scenen. «Disse kulturhusa er jo like alle sammen!»Pianisten Ketil Bjørnstad er vant til de flotteste konsert – og operahus rundt om i verden, men første gangen han kom inn sidedøra på Energimølla, utbrøyt han med begeistring: «Dette er jo akkurat som i New York!». Siste gangen han var her, reiste verdensstjerna seg fra pianokrakken og fastslo at «dette har vært en stor opplevelse for meg». Vokalisten Josefine Cronholm smilte fram et «Ah! Va’ mysigt!» da hun kom opp i andre etasje.
Energimølla er ikke et fullkomment sted å arrangere konserter. Man kunne trenge mer plass. Spesielt kunne vi trenge et bedre musikerrom og bedre toalettforhold. Og de som jobber i huset, har ofte store vanskeligheter med å finne lagerplass. Det snakkes om ombygging og utvidelser, men slikt koster penger, så man bør nok ikke være altfor optimistisk. Men på tross av dette, musikerne syns det er bra og trivs på det vesle musikerrommet. «Det er alltid så bra her!» sa saksofonisten André Roligheten fornøyd fra sofakroken.
Energimølla har mange fordeler for arrangørene. Jazz Evidence er vant til at publikumstallet kan variere fra 15 til 90. Med litt smart møblering skal det mye til at det ser tomt ut. Husets egenart kan utnyttes. Det er fullt mulig å ha intimkonserter i andre etasje. Jazz Evidence har i flere år arrangert Jazzkaféer der. Tett og nært! At Jazzkaféene nå er flytta ned i hovedrommet, skyldes at de etter hvert ble så populære at det ikke ble plass til alle som ville lytte. Rommet nede kan også brukes på forskjellig vis. Jazzkaféne har musikerne på golvet ved den ene langveggen, og også enkelte konserter har vært arrangert med musikerne nede på golvet og ikke oppe på scenen. Fint med fleksibilitet!
For Jazz Evidence har Energimølla blitt akkurat det lune hiet vi trivs i og som gir oss inspirasjon til å arrangere gode konserter. Vi simpelthen elsker stedet!
Vi møtes på konsert!
Hilsen
Tor Dalaker Lund
