16. SETT:

I mengden av norske jazzplater som etter hvert har blitt utgitt, er det noen som blir stående som spesielt viktige. Det kan være flere grunner til det. Når «Afric Pepperbird» har fått en nærmest ikonisk status, så skyldes dette både at musikken fremdeles holder kvalitetsmål, at den representerte noe nytt og banebrytende da den kom, ikke bare i norsk jazz, men også internasjonalt, og at den betydde starten på internasjonale karrierer for de fire musikerne som er med på plata.

den representerte noe nytt og banebrytende da den kom, ikke bare i norsk jazz, men også internasjonalt

«Afric Pepperbird» var en av de første platene plategründer Manfred Eicher ga ut på sitt ferske ECM-selskap. Han hadde hørt kvartetten på jazzfestivalen i Bologna i 1968 og fikk lyst til å gjøre en innspilling med disse fire unge, norske musikerne. Det skjedde 22. og 23. september 1970. Manfred Eicher tok toget fra München til Oslo for å gjøre innspillinga der. De dro først ut til Henie-Onstad Kunstsenter i Bærum, men de fikk ikke styring på lyden med den akustikken som var i rommet. Da tok Arild Andersen kontakt med lydtekniker Jan Erik Kongshaug i Arne Bendiksens studio i Oslo. Det var bare ledig på nattestid, men de dro dit og gjennomførte opptaka i løpet av natta og noen tidlige morgentimer. Denne innspillinga skulle bli starten på det langvarige og svært viktige samarbeidet mellom Manfred Eicher og Jan Erik Kongshaug.

Da «Afric Pepperbird» kom ut, var Garbarek 23 år, og hadde allerede utgitt sin debut-LP, den nærmest legendariske ”Til Vigdis”(1967). (Den er dessverre ikke utgitt på nytt, og på bruktmarkedet koster den noen tusenlapper), – samt ”The Esoteric Circle” med kvartetten (1969, produsert av George Russell) . I denne perioden hadde kvartetten også spilt inn to plater med poeten Jan Erik Vold , «Briskeby Blues» og «Hav».(Der er også Bobo Stenson med).  I løpet av de følgende åra etablerte Jan Garbarek seg i det internasjonale toppsjiktet; ikke minst var samarbeidet med Keith Jarrett medvirkende til det.   – Trommis Jon Christensen (1943 – 2020) var godt i gang med sin langvarige karriere. Det fins opptak med han fra Metropol Jazz Center i Oslo så tidlig som i 1960 – der han komper stjernetrompeteren Kenny Dorham. Det danske plateselskaper SteepleChase har utgitt opptak fra 1962 der Jon Christensen spiller med sjølveste Dexter Gordon – også disse opptaka er fra Metropol. For øvrig spilte han mye med Karin Krog i denne perioden. Christensen skulle få status som en trommeslager helt i toppen blant den internasjonale eliten, og han rakk å være med på enormt mange plateinnspillinger. –  Bassist Arild Andersen (f.1945) er fremdeles i full aktivitet, og han spiller fortsatt aldeles vidunderlig på bassen sin. Han er med på Garbareks «Til Vigdis», og han er med på et opptak med Karin Krog fra Kongsberg kino i 1968. For øvrig er han også med på «Joy», Karin Krogs internasjonale gjennombruddsplate (1968). Arild Andersens karriere er så mangfoldig og så rik og er et sant overflødighetshorn for alle musikkelskere. Han har spilt mye på Kongsberg, og han har vært en svært velkommen musiker hos Jazz Evidence.

Disse tre musikerne var inspirert av den samtidige amerikanske jazzen, av musikere som John Coltrane, Albert Ayler og Ornette Coleman. Da gitaristen Terje Rypdal (f.1947) kom inn i bandet, tilførte han musikken nye klanger og dimensjoner. Han hadde allerede et navn som rockemusiker i band som «The Vanguards» og «Dream». Med denne bakgrunnen og inspirert av John McLaughlin og Miles Davis-platene «In A Silent Way» (1969) og Bitches Brew»(1969),  satte han sitt tydelige preg på kvartettens musikk. Allerede som 21-åring hadde Rypdal utgitt sin første plate, «Bleak House». Der er både Garbarek og Christensen med.

Femogfemti år seinere imponerer «Afric Pepperbird» fremdeles med sin friskhet og originalitet

Femogfemti år seinere imponerer «Afric Pepperbird» fremdeles med sin friskhet og originalitet. De som kjenner Garbarek fra hans musikk fra 1980-tallet og framover, kan få litt av et sjokk. Her møter vi en saksofonist som er atskillig mer temperamentsfull og til dels aggressiv enn han framstår i dag. Han slynger ut en nærmest sønderrivende ekspressivitet i forlengelse av Coltrane- Ayler-aksen. Med impulser fra den elektriske Miles, med Tony Williams-inspirert trommespill og oppfinnsomt og spenstig basspill framstår «Afric Pepperbird» som et epokegjørende mesterverk – som fremdeles har et vesentlig budskap til dagens lyttere.

«Afric Pepperbird» er utgitt på nytt, og er å få både som CD og på vinyl

Etterskrift:

Les boka «Jan Garbarek Quartet: Afric Pepperbird» av Jan Omdahl (2022).

Det engelske jazzmagasinet Jazzwise ga i 2022 ut boka «The 100 Jazz Albums That Shook The World». Blant tusenvis av utgitte plater plasseres «Afric Pepperbird» som nr. 32 – bak Pat Methenys «80/81» og foran Duke Ellingtons «Ellington at Newport».

Det norske magasinet Jazznytt» presenterte i høstnummeret 2014 de 50 beste norske jazzplatene. Her får «Afric Pepperbird» ei hel side.

I NRK TVs serie Jazzeventyret blir «Afric Pepperbird» fyldig omtalt i andre episode: Fire store.