17. SETT:

Man trenger aldri noe påskudd for å trekke fram saksofonisten Knut Riisnæs, for han fortjener å være i ethvert jazzmenneskes bevissthet kontinuerlig. Hadde han fått leve, hadde Knut Riisnæs blitt 80 år nå i november. Han døde i 2023 – med en lang og innholdsrik karriere bak seg.

Man trenger aldri noe påskudd for å trekke fram saksofonisten Knut Riisnæs, for han fortjener å være i ethvert jazzmenneskes bevissthet kontinuerlig

Knut Riisnæs var sentral i det norske jazzmiljøet helt fra slutten av 1960-tallet, men han har dessverre ikke spilt inn så mange plater i eget navn. Til gjengjeld har han bidratt svært så positivt på en rekke innspillinger der andre musikere har inntatt bandlederrollen. Han er helt sentral på så viktige plater som Arild Andersens ”Clouds in my head”, Torgrim Sollids ”Østerdalsmusikk”, Ketil Bjørnstads ”Leve Patagonia”, Radka Toneffs ”Winter Poem”, en rekke utgivelser med Bjørn Alterhaug, Per Husby, Sigurd Ulveseth, Jan Gunnar Hoff , Håvard Stubø – og mange flere.

I 2004 fikk han vist seg fram på Kongsberg Jazzfestival sammen med saksofonkollegene Petter Wettre og Frode Nymo i en forrykende konsert i Kongsberg kino. Dette var så vellykka at Rikskonsertene sendte bandet på turné året etter. Denne turneen er dokumentert på en glimrende cd: Petter Wettre:”State of the Art” (Household Records 2005. Anbefales selvfølgelig sterkt!).

På denne konserten ble de tre saksofonistene kompa av de to danske musikerne Anders «AC» Christensen på bass og Anders Mogensen på trommer. Noen få dager etter denne kinokonserten hørte jeg Anders Christensen i Jazzcup i København. I pausen stod vi ute på fortauet i det fine juliværet med innblikk i Rosenborg Have – og vi kom i prat. «Jeg hørte deg forresten i Kongsberg kino for noen dager siden», sa jeg. AC svarte helt spontant: «AH! Knut! Knut!».

Ellers var ikke Knut Riisnæs mye på farta. De første åra til Kongsberg jazzfestival var han på plass flere ganger, og som medlem av Håvard Stubøs kvartett spilte han på Energimølla på 2011-festivalen. Med Jonas Kullhammar som gjest! Siste gang han spilte hos Jazz Evidence var med Håvard Stubøs kvartett i 2019.

”Flukt” er nok litt bortglømt i dag, men den er etter mitt syn en av de aller, aller fineste jazzplatene som er innspilt i Norge

Knut Riisnæs ga ut sin første plate under eget navn i 1982, og det er den plata jeg først og fremst vil rette oppmerksomheten mot denne gangen. Plata heter ”Flukt”, og den flotte forsideillustrasjonen, der vi ser svarte fugler i vill flukt over et bølgende hav (eller er det et landskap?), er lagd av pianolegenden Svein Finnerud. ”Flukt” er nok litt bortglømt i dag, men den er etter mitt syn en av de aller, aller fineste jazzplatene som er innspilt i Norge. Her møter vi saksofonisten og komponisten Knut Riisnæs i toppform. Med en viss Coltrane-inspirasjon i bagasjen synger han seg igjennom de to LP-sidene med imponerende uttrykkskraft og vital intensitet – og samtidig med en sviende poetisk grunntone. Og så har han valgt så fine låter! Her får vi både de tradisjonelle” Bådnlåt” og ”I Ola Dalom”og ”Ljwa Wechi” av Miriam Makeba, – i tillegg til flere av hans egne komposisjoner.

En viktig grunn til at ”Flukt” er så fantastisk flott er selvfølgelig at Knut har med seg så dyktige medspillere. Pianist Dag Arnesen, bassist Bjørn Kjellemyr og trommeslager Jon Christensen er alle helt avgjørende for at ”Flukt” er den musikalske milepæl den faktisk er. Og så kan det jo nevnes at ”Flukt” fikk Spellemannsprisen i 1982. Jo da, noen ganger føler en at verden er sånn noenlunde rettferdig… Han fikk også en Spellemannspris i 1992 for en innspilling der han og Jon Christensen fikk med seg John Scofield og Palle Danielsson i platestudio.

Det er mye fint Riisnæs-spill å høre i band som er nevnt først i denne teksten, men det er jo synd at han ikke fikk lagd flere plater under sitt eget navn. Heldigvis tok et par plateprodusenter initiativ til noen innspillinger: Bjørn Petersen som på sitt platemerke Gemini spilte inn to plater der Knut møtte den amerikanske saksofonisten Red Holloway, og Odd Gjelsnes som på sitt Losen Records spilte inn to plater med Knuts egen kvartett.

I 1979 fikk Knut Riisnæs Buddy-prisen.  Det er norsk jazz’ høyeste utmerkelse.

«Flukt» er gjenutgitt på CD, men hvis du kommer over et vinyleksemplar, så sats på det! Da kommer det fine forsidebildet til Svein Finnerud mye bedre til sin rett.

En liten sluttbemerkning:

Den som kommer over en dobbelt-CD med Terje Bjørklund som heter «Yesterday Song», må øyeblikkelig sikre seg den! Her er Knut Riisnæs med på ett spor, et opptak fra Trubadur Jazzklubb i Trondheim fra 1981. Den soloen han spiller på «Softly As In A Morning Sunrise»» burde være nok til å plassere han helt i toppsjiktet – også internasjonalt.

1.november 2025.

Diskografi over innspillinger under eget navn:

Flukt (Med Dag Arnesen, Bjørn Kjellemyr og Jon Christensen. Odin 1982)

Confessin the Blues. (Med Red Holloway, Kjell Öhman, Terje Venaas og Egil Johansen. Gemini 1989)

The Gemini Twins (Med Red Holloway, Kjell Öhman, Terje Venaas og Egil Johansen. Gemini 1992)

Knut Riisnæs / Jon Christensen featuring John Scofield og Palle Danielsson. (Odin 1992).

Touching (Med Dag Arnesen, Terje Gewelt og Frank Jakobsen. Resonant Music 2001)

2nd Thoughts. (Med Anders Aarum, Jens Fossum og Tom Olstad. LOSEN 2015/16).

The Kernel (Med Anders Aarum, Jens Fossum og Tom Olstad. LOSEN 2018.