18. SETT:

Ordet ‘advent’ kommer av det latinske «Adventus Domini» – altså herrens komme. Adventstida er forventningens tid, den tida man venter på herrens komme. Slik var det en gang, og er det vel fremdeles for ganske mange, men for det store flertall er disse fire ukene før jul tida for feite julebord, krampefyll, hemningsløs handling og full underkastelse for sterke kommersielle krefter som ser én eneste hensikt med adventtida: Å tjene mye penger!

Et annet særtrekk ved denne tida er alle julekonsertene. Overalt, i kirker og konserthus, synges og spilles det musikk prega av sentimentalitet og nostalgi, ofte innsvøpt i en ganske sukkersøt og kommersiell stemning. – Nåja, i rettferdighetens navn må jeg ile til for å understreke at dette heldigvis ikke er hele bildet. Det er flere gode artister som holder konserter der man føler at dette tross alt er ganske ekte.

Men midt oppe i adventtidas ståk og styr må vi ikke glømme all den fine jazzmusikken. Jeg skal benytte denne utgaven av «Tors hjørne» til å ta et tilbakeblikk på norske jazzplater som har kommet ut de siste månedene. Det er mange! Og det er mange gode! Veldig gode! Alle de omtalte platene befinner seg i mine platehyller, så jeg har hørt dem mange ganger.

Platene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. I første pulje har jeg plassert plater som alle må ha, og som får en liten kommentar.

(Spilleliste med smakebiter ligger nederst på siden. Logg inn på Spotify for å høre hele sangene)

..

Hanna Paulsberg Concept & Elin Rosseland: Himmel over hav. (Grappa)

Dette bandet har vært et av landets beste i mange år, og det er en av mine personlige favoritter. Nå er de tilbake med den eminente vokalisten Elin Rosseland på laget. «Ikke bare er Rosseland en glitrende vokalist, med en stemme som kryper under huden, møtet mellom Rosselands stemme og varmen fra Paulsbergs særegne spill, låter rett og slett veldig bra» (Espen Løkeland-Stai i Dagsavisen).

.

Trøen / Arnesen Quartet: New Paintings of Jazz. (Losen)

Den som trives med velspilt vellyd i tradisjonen fra Joe Henderson og Joshua Redman vil trives svært godt i selskap med disse musikerne. Når det dessuten virvles opp minner om både frijazz og norsk folkemusikk, blir dette enda mer attraktivt. En av mine store pianofavoritter fra mange år tilbake, Dag Arnesen, er det alltid en utsøkt glede å lytte til, og saksofonisten Elisabeth Lid Trøen har for lengst har tatt steget opp blant landets fineste musikere.

.

Hedvig Mollestad Trio: Bees in the Bonnet. (Rune Grammofon)

Sjefen over alle gitarriff! En monstertrio med ettertrykkelig fraspark! «Jazz Sabbath»! «Hedvig Mollestad Trio snakker i minst like stor grad til et heavy rockepublikum som til jazzfolket. (…) Vi snakker klasse – verdensklasse!» (Tor Hammerø i Nettavisen).

.

Liv Andrea Hauge Trio: Døgnville. (Hubro)

Helt siden hun vant Jazzintro med «Kongle Trio» i 2020, har Liv Andrea Hauge vært en av mine favorittpianister. Sammen med bassisten Georgia Wartel Collins og trommis August Glännestrand har hun helt ubeskjedent plassert trioen sin helt der oppe blant de mange fine pianotrioer vi har her i landet. Dette er trioens tredje plate, og den er breddfull av leikne og lyriske toneganger, spenstig swing og medrykkende groover. Her er det spor av gospel og americana med en knivsodd Keith Jarrett. «De spiller så vakkert, har sånn sans for melodiføring og iørefallende harmonivendinger», skriver Maren Ørstavik i ‘Jazznytt’.

.

Gard Nilssen Acoustic Unity: Great Intentions. (Action Jazz)

Mange plasserer dette bandet blant de aller beste i Europa – og det blir jo ekstra attraktivt med prominente gjester: Saksofonistene Signe Emmeluth og Kjetil Møster!  Hvis du vil fylle stua di med velspilt, energisk og rytmisk drivende musikk som når inn i alle kroker og nisjer – da er dette den helt perfekte plata.

.

Per Zanussi 3: A Keen Beast. (Sauajazz)

Bassisten Per Zanussi hadde i mange år en kvintett han kalte Zanussi 5. Så dukka Zanussi 13 opp, og på Kongsberg Jazzfestival i 2024 kom han med Zanussi 4, og nå har han sannelig utgitt ei plate med Zanussi 3 – med opptak fra konserter på Victoria Nasjonal Jazzscene. Formatet er nedstrippa, men det energiske uttrykket er der fremdeles. Saksofonisten Kristoffer Alberts kan uttrykke både rå energi og sildrende lyrikk, og trommeslager Per Oddvar Johansen lever definitivt opp til sitt gode rykte.

.

Vigleik Storaas: Live at Trondheim Jazzfestival. (Heartbeat Music)

Endelig er de legendariske opptaka fra Dokkhuset i Trondheim fra 2009, der Vigleik Storaas har med seg Palle Danielsson (bass) og Jack DeJohnette (trommer), utgitt på plate. «Det åpner relativt rolig med «Alice in Wonderland», før det bygger seg opp, samspillet løsner for alvor og de virvler seg inn i et tett og tidvis hardtswingende driv. (…). Så har vi Storaas, som hele veien øser av lyrisk overskudd». (Espen Løkeland-Stai i Dagsavisen).

.

Men det er flere nye, norske plater som fortjener vår oppmerksomhet:

• Marius Neset: Cabaret (ACT)

• Sondre Moshagen Lightning Trio Jazzland Recordings)

• Arve Henriksen, Trygve Seim, Anders Jormin, Markku Ounaskari: Arcanum (ECM).

• Scheen Jazzorkester & Fredrik Ljungkvist: FRAMÅT! (Grong)

• Trygve Fiske Sextet: The Dance (Slaraffensongs)

• Knut Kristiansen: VOLUM .

• Nils Petter Molvær: KHMER Live in Bergen. (Edition Records)

• Harald Lassen: RIK. (Jazzland recordings).

• Sverre Sæbø Quintet: If however, you have not lost your self control. (Sauajazz).

• Benedicte Maurseth: Mirra (Hubro)

• Agnar Aspaas: November Songs (Losen).

• Gard Nilssen’s Supersonic Orchestra: And it’s yours forever. (Action Jazz).

• Gard Nilssen Acoustic Unity: Live at theBarbican. (Action Jazz)

Da avslutter vi med et blikk mot våre naboer:

Vilhelm Bromander Unfolding Orchestra: Jorden vi ärvde. (Thanatosis) En av de sterkeste stemmene i den samtidige svenske jazzen.  Med 13 musikere formidler han ånden fra Liberation Music Orchestra – og enda videre derfra.

Sinne Eeg & Jacob Christoffersen: Shikori.  (STUNT). Danmarks – og kanskje Europas – fineste jazzvokalist. Her i nært samspill med pianomesteren Jacob Christoffersen.

Helt til slutt: Noen vil sikkert savne noen plater i denne oversikten. Det kan enten skyldes at de kom tidlig på året og derfor faller utafor tidsramma for dette oppsettet, – eller de har unngått min oppmerksomhet. Eller de er rett og slett ikke så veldig gode…

Men gå gjerne tilbake til tidligere sett og les om Krokofant (9. sett) og Soft Ffog (14. sett), og nyt også gjenhør med Art Pepper i Kongsberg kino i 1980. (15. sett).

.